fredag 13. november 2009

Leit...


Enkelt og greit... ferdig! Den får stå til pynt til første advent.


Synes disse fuglene er så søte, de kommer i flere størrelser.. så nå har jeg plassert et par her og der!

I dag kom sjokket og den følelsen jeg har hatt en stund... unger er ikke snille mot hverandre, i klassen til storesøster er det mobbing på høy plan... Jeg har skjønt det på frøkna mi men hun har aldri sagt noe... hun forteller svært lite hjemme og det har gjort meg litt frustrert. I det siste har det blitt fokusert mye på mat, godis, kaker og om at det ikke er sundt. På onsdag skulle hun og lillebror ut å spise med farmor og farfar og de hadde tenkt å gå på burger king (ikke ofte det skjer) men nei, storesøster ville på salatbar.... Storesøster blir altså mobbet for at hun er den tykkeste jenta i klassen... og hun er ikke tykk. Ingen av guttene vil sitte ved siden av henne fordi hun "tar for mye plass"! Det som er med storesøster er at hun er 1-2 hode høyere enn de fleste i den klassen..... (Hun er til og med høyere enn fetteren sin som går i femte klasse)

Dette har jeg tatt opp før sommern 2009 med læreren, hun sa de jobbet med det. Men i dag fortalte storesøster at læreren ikke bryr seg, hun sier bare at storesøster skal "lukke øra". Jeg hadde lite lyst til å sende henne på skolen i dag, jeg har skrevet en melding til læreren... men hvordan skal jeg gå videre med dette? Jeg ble så sint i dag at jeg ba storesøster om å ta igjen, jeg sank til det laveste plane sammen med de andre barna, mens "lille" vakre jenta mi sa at mamma da, man skal være snille mot hverandre... man skal ikke ta igjen!!

31 kommentarer:

... 4 på toppen sa...

Ush ... dette er et veldig vanskelig tema, men også utrolig viktig!

Ta det til neste nivå på skolen, inspektøren (han jobber mye med området på skolen til Prinsessa). Deretter står rektor for tur!!

Dette er super viktig og en lærer som ikke engasjerer seg i mobbing har ikke noe i læreryrket å gjøre!

Tessa sa...

uff det er ikke lett! Ikke mer enn et par år før mi elste snuppe skal ut i skole-verden og ikke bra når det ikke er nok oppfølging av lærerne. Håper det går bedre *klem*

Minka sa...

Dette er ett vanskelig tema ja. Men for all del ikke gi deg, skolen plikter å har en oppgave å gjøre her. Du må bare ikke gi deg. Mas så ofte og mye du kan, så blir de til slutt nødt til å gjøre noe..
Håper dere får løst dette greit..
Klem Kristin

Brabo sa...

Grrrrr, jeg blir så illsint når jeg hører dette!!! Jeg ville også ha bedt henne om å ta igjen. Det går faktisk ann å forklare henne at det finnes unntak fra den regelen om å ikke ta igjen. Må balansere mellom å produsere "bøller" og jenter med bein i nesa. Jeg hadde en nabo som plaget meg da jeg var liten, mora mi ba meg om å ikke bry meg, men etter en haug av ganger og hun så at det ikke ble noe bedre, sa hun bare "Klink til den jævla drittungen!" Og det gjorde jeg... Ble suksess det.

Liv Elin sa...

Du kaster ikke bort tia nå på inspektøren...ring rektor og forlang et møte ASAP. Dette tuller man ikke med og det har tydeligvis gått for langt allerede. Du skal forlange å få vite hva slags handlingsplan skolen har når det gjelder mobbing i klassen, og at den iverksettes. Ungene må få vite klart og tydelig at dette ikke er akseptabelt.

Jeg har selv vært gjennom det samme med datteren min, og kjenner flere i samme båt. Dessverre er det sånn at denne typen oppførsel blant barn har en tendens til å eskalere dersom det ikke blir kontinuerlig tatt tak i. Flokkmentaliteten er fremherskende hos dem også. Lærerne må bli mere bevisst på å se/høre det og slå ned på det med en gang, hver gang.

Småbyliv sa...

Enig med Liv Elin her - gå direkte til rektor! Han/hun må redegjøre for hvilke tiltak skolen setter i verk OG IKKE MINST sørge for at vedkommende lærer som er involvert får seg en skikkelig oppstrammer. Mobbing skal ikke bagatelliseres!

Masse lykke til!

RandiSu sa...

Åååå jeg blir så sint!
Enig m/Liv Elin: her går du direkte til rektor!
Det skal være handlingsplaner for dette, og de skal brukes! Håper det hjelper å snakke m/rektor. Hvis ikke skriv brev til skolesjefen i kommunen, og fylket.
I værste fall: hold jinta di heme. Du har rett til å holde "hjemmeundervisning".
Håper det ordner seg for dere!!
Ps. det finnes også ett nettsted som heter mobbing.no Mulig det finnes noen gode råd der også.

Ha ei fin helg, og ta godt vare på hverandre:-)))

Klem fra Randi

En hvit drøm sa...

Uff, hjertet mitt blør med deg, dette er så vondt!
Du MÅ ta tak i problemet med en gang! Jeg stemmer i med Liv Elin over her, sett i gang og forlang!

Stunder av lykke sa...

Skolen skal ha en handlingsplan og læreren har ikke lov å ignorere mobbing!
På vår skole får vi flere ganger i året ut et mobbeskjema hvor lærer, rektor, elev og foresatte skal skrive under på om det har foregått mobbing eller ikke av eleven den siste perioden.
Var veldig spent da jenta mi skulle begynne på skolen, hun er også veldig høy!! Det har gått fint til nå og tror det er fordi skolen og spes rektor er veldig bestemt på at det ikke skal foregå mobbing på skolen.
Jeg kjenner jeg får klomp i halsen...unger kan være grusomme!!!
Hadde nok bedt henne om å ta igjen jeg også.
Ble langt dette...ble litt engasjert;-)
Håper skolen tar det alvorlig og at det tar en slutt!!
God Helg!

Idun.. sa...

Uff.. ikke noe hyggelig lesning dette, og kjente det gikk kaldt nedover ryggen min!
Jeg har selv alltid vært ganske sterk mentalt, heldigvis, jeg er selv en av de jentene som alltid var størst. Ikke tykk, men høyere enn alle andre. var 182 og ferdig utvokst i en alder av 14. Da jeg også var først ute med å komme i puberteten og fikk hofter/rumpe så eskalerte kommentarene. Og selv om jeg ikke ser på meg selv som mobbeoffer, var de kommentarene jeg fikk med på å bygge ned mitt selvbilde og jeg ansåg meg selv som tykk.. men når jeg ser tilbake i dag, på den høye jenta med den flate magen og den smekre midjen lurer jeg på hvorfor jeg ikke såg det da? Og jeg unner INGEN å ha det vondt med seg selv. Og er det alle mot en er det vanskelig å samle mot nok til å slenge dritt tilbake. Så jeg hadde tatt kontakt med rektor eller inspektør på skolen med en gang og stått på krava!
På min gamle u.skule hadde vi en inspektør som kun ville ha respekt og en fin tittel, men som ikke ville utføre den jobben han egentlig var satt til, så ikke gi deg før du ser at noe blir gjort! Mobbing er en alvorlig sak og bør behandles deretter, og løsningen er IKKE å flytte den som blir mobbet i alle fall!!! Håper virkelig det ordner seg for dere, og at jenta di får det bedre på skolen fremover!

Ruskesara sa...

Å, det er så utrolig vondt å lese. Ingen barn skal ha slike skoledager.
Gå rett til rektor, skriv et brev med kopi til lærer, rektor og skolesjef(etatsjef)
Som lærer har jeg erfaring fra at ting blir gjort når noen opp i systemmet får vite.Da finnes det både penger, vilje og ressurser.
En lærer som ikke bryr seg, og overser problemmer er ikke en godt bilde på sin stand.
Alle Barn har rett på glade skole dager og det er en læreres plikt å sørge for det og be om hjelp slik at alle får det.

Hilsen en lærer.

idyll sa...

Off, jeg får helt vondt i magen av å lese dette!! Blir dårlig av hvor lite skolevesenet tar tak i dette og overlater til foreldrene å ordne opp!! Er litt enig, at det må være lov å ta igje på et visst plan.. Håper at det ordner seg for dere

Ønsker om en fin helg, klem

Hilde Heimdal sa...

Åååå det er så mye urettferidg...desverre er det mange lærere som er sånn....

Ingen ting er verre enn å se barna sine ha det vondt !!

Det er jo selvfølgelig riktig å ikke ta igjen, men jeg skjønner dge veldig veldig godt og at du blir kjempefrustrert.

Eneste råd jeg kan gi er at du ikek gir opp, ta det opp med lærere, helt til de hører på deg !! Skriv mailer, på en saklig måte til rektor osv da MÅ de høre på deg.

Ikke gi opp !! :)))

Føler med deg!!

Jeanette sa...

Kjenner jeg blir kvalm, nervøs og utrolig sint og lei meg når jeg leser dette...

Som du vet, så har jeg blitt mobbet alle mine år på skolen.
Det ga seg ikke før jeg gikk ut av videregående...

Ingen lærere brydde seg og mamma led i stillhet sammen med meg - fordi jeg ikke ville at hun skulle gjøre noe. Jeg var redd for at det ville slå tilbake på meg og at mobbingen ville bli enda verre...

Idag vet jeg bedre - hadde jeg tatt igjen ville det tatt slutt...

Men det er kanskje ikke rett måte å løse dette på...??

Selv om jeg ville bedt min datter om å ta igjen... (sint som jeg blir)

Som mamma nå ville jeg tatt et møte med rektor.
Og så impulsiv som jeg er ville jeg ikke engang ha avtalt et møte, men møtt opp på kontoret for en samtale og krevd den med det samme.
Dette fordi mobbinga allerede har gått for langt!

Selv om jenta di kanskje ikke vil at dette skal "rotes" i, så gjør det.
Ingenting kan bli verre enn det er nå og følelsen hennes av å vite at mamma har tatt tak vil gi henne en god følelse og faktisk selvtillit ;o)
Om ikke nå, så iallfall i ettertid når hun klarer å tenke tilbake på det som skjedde...

For jeg skulle ønske mamma trossa mitt ønske og gjorde min skolehverdag lettere for meg...

Lykke til, håper dette går seg til.
Det bare MÅ gå seg til...

Goklem sendes deg og jenta di.

Klem Jeanette

På landet sa...

Huff en klem til dere.

Jeg hadde gått vidre med saken. Enten rektor eller ennå høyere, kommunen? Det er så masse fokus på mobbing at jeg synes det er veldig rart at læreren lar det passere. Dette skal ikke jenta di finne seg i å det skal heller ikke du. Ring rektor er det ikke hjelp å få der ring kommunen å hør hva du skal gjøre.

Lykke til.

Christina sa...

så utrolig fælt!! Kjenner jeg blir helt uvell.. En mors skrekk dette!

Det samme har skjedd med min niese på 10 år. Får helt vondt inni meg av det. Lærerene virker hjelpesløse.. Så hva skal vi gjøre?

For min egen del ble jeg ertet fordi jeg gikk med briller. Jeg var også skoleflink og "seriøs" noe alle synes var veldig gøy å kommentere.
Kjenner derfor at dette er ufattelig vanskelig å tenke på for jeg vet liksom ikke hva man skal gjøre med det... Skolen har vel et ansvar?

Håper det løser seg fort for vakre jenta di!!
Stor klem

Heidi`s hvite perle sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Heidi`s hvite perle sa...

Jeg blir ute av meg!!! Dette er virkelig uakseptabelt. Ja, du må nok snakke med høyere hold på skolen. Og det er nok utrolig vanskelig for jenta di at dette skal bli tatt opp, vil jeg tro. Ble selv mobbet på skolen og jeg lot det bare "gli" til jeg byttet til videre skole og visste at jeg ikke kom sammen med mobberen. Men det sitter i fortsatt, og det er vondt. Det vil prege og det setter spor i mange år.. Selv ville jeg nok fått navnene på mobberen og kontaktet foreldrene direkte, hvis ikke skolen gjør noe drastisk.
Det er ingen unnskyldning for noe som helst mobbing! Gå videre med det, ikke vent! Hun vil takke deg mye for det senere:)

Lykke til.

mali-mo sa...

ÅÅÅh, nå fikk jeg tårer i øynen her, og vondt i magen. Huff, stakkars velsefrøkna.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal råde deg til å begynne med...jo, gi jenta di massevis av klemmer og omsorg (det gjør du nok allerede ja, men litt fra meg og).

Ta det opp igjen med læreren, og fortell dette? Kan kanskje være lurt å ta det med læreren en gang til først og be om at noe skjer NÅ. Denne læreren må umiddelbart komme på banen, mener jeg da. Dettte er jo helt uakseptabelt!! Men forsøk å få læreren til å se dette selv kanskje, slik at du unngår en lærer som er motvillig og "snurt". Jeg vet det høres lite profesjonelt ut, men det ER jo faktisk endel lærere som ikke tar kritikk bra, og som heller ikke burde jobbet som lærere. Bare ha det i bakhodet kanskje? (vanskelig når man er opprørt selv, selvsagt). Tenker det blir dobbelt tungt dersom du havner i en "krig" med lærer / skole.

Be eventuelt om å få et møte med lærer / inspektør/ rektor?

Håper dette ordner seg...at jenten din får det bedre på skolen...hun kan jo ikke måtte ha det slik som dette, det skal ingen. HHUFF! Kjenner jeg allerede gruer meg til lillemalien skal begynne på skolen jeg!


God helg!!!

Pernille sa...

Hei! Så trist å høre om datteren din! Jeg er lærer selv, og reagerer på utsagnet til læreren til datteren din. Jeg ville hørt/forsikret meg med han/henne om det er tilfelle at ingenting er gjort, før jeg gikk til inspektør eller rektor. Se om tiltaket fra lærerens side hjelper, før du evt. også tar det opp på foreldremøte, slik at de andre foreldrene i klassen er oppmerksomme på problemet og mobbingen, og selv også kan ta det med sine egne unger.

Det virker som om du har en svært fornuftig og oppegående jente! Så leit at hun ikke har det bra på skolen. Håper alt ordner seg!

Lykke til!

Pernille

Huset på Øya sa...

Vanskelig tema, viktig tema og så bra at du lufter dette her. Får vondt av dere :( og alle andre i samme båt.

Min strategi: snakk med læreren aller først(få klarhet i hva som har bltt sagt). Deretter var rask og IKKE NØL før du tar dette videre med Rektor/skolesjef hvis svaret/forklaringen du får ikke tilfredstiller deg.

Jeg er enig i langt på vei at man ikke skal ta igjen - eller "slå tilbake". Men det er viktig å lære barna at de ikke skal tolerere at andre er slemme mot dem, og at de kan lære å ta igjen på en måte som viser respekt for seg selv og andre. Vanskelig balansegang -ja. Barn kan virkelig være grusomme...

klem Vibeke :)

Butterfly sa...

Hei, dette var jo trist da!

Det er mulig man ikke skal "ta igjen", men barn må få lov til å sette grenser for seg selv uten at man er "slem" av den grunn.

Det er et dilemma ved det å være jente, vi skal ikke ta igjen fordi vi skal være snille. Hvem fant på noe så teit?????

Tror nok det er på tide å ta dette opp på rektornivå nå. Det er snakk om din datters ve og vel. Barn skal ikke måtte finne seg i slikt, på noen måte.

Av en eller annen grunn skal det alltid taes hensyn til alle andre enn den som blir mobbet.


Håper dette løser seg på en ordentlig måte!!

Ønsker dere en riktig god helg!!

klem

Ellinor sa...

Jeg må si det var modig og flott gjort av datteren din å si til sin mamma at man ikke skal ta igjen, man skal være snill :) Flott jente :)

Ellers er jeg enig med alle om at det bør taes opp. Jeg tror jeg hadde gått både til læreren og rektoren jeg.

Anne sa...

Ja, det syns eg var verkeleg leit:( Må berre ikkje gi opp, men stå på ditt! Læraren høyres heilt malplassert ut, slikt høyrer ikkje heime på ein skule. Trist at ein lærar kan la det gå forbi på den måten...
Masse lukke til og ta vare på kvarandre!

Mor til tre sa...

Jeg har ikke blogg selv, men er stadig innom din, synes det er moro lese om andre med samme fasinasjon for interiør.

Iallefall... Frøkna mi på snart åtte lider samme skjebne som din. Hun rager godt over de andre i klassen, hun snakket lite om saken helt hun var hos sin oldemor. Da lurte hun skrekkelig på hvordan man kunne slanke seg, for å gjøre en lang historie kort, tok vi kontakt med rektor og kontaktlærer på trinnet.

Etter ett par forsøk uten gjennomslag, hos kontaktlærer i fjor, har vi endelig fått en god dialog med skolen i år og klassen blir fulgt opp i forhold til mobbing.

Det er jo ikke din datter som det er noe feil med, alle barn er perfekte som de er mener nå jeg, og det lærer jeg og mine barn. Mobberne derimot.... Jeg mener det er viktig at foreldrene til disse barna blir involvert og klar over barnas negative adferd.

Fjordheim sa...

Uff, det var vondt å høre.
Utrolig at lærerene nå til dags ikke kkan mer om slike ting.
Jeg ble kalt lusa av guttene i klassen, antagelig fordi jeg var litt tykk. Har ihvertfall aldri hatt lus. Det gjorde litt vondt, men det var ingen av jentene som mobbet, og da var det ikke så farlig.
Det startet ikke før i sjette klasse og varte omtrent etpar år, tror jeg. Men etterhvert gikk det mer ut på mobbing fordi jeg var kristen. Har hun venninner og familie som hjelper støtter henne og forteller henne hvor verdifull hun er så klarer hun å hevde seg over det etterhvert.
Det som er vondt er at det begynner så tidlig nå. Og at unger virker som dei er mer ondskapsfulle.
Håper at dere får en løsning på det. Viktig at hun får snakket med dere om dette. Jeg gjorde aldri det. Men det hadde nok vært mye bedre visst jeg hadde snakket om det den gangen.
Ønsker deg tross alt en god helg :)

det hvite hjerte sa...

Uff, så leit å høre Lin!
Håper du kommer i kontakt med lærer og sosiallærer og andre hjelpere på skolen, dette mijøet trenger hjelp til å tenke positivt og gå en runde med hele guppen på hva som er rett og galt,
dette er tydelig helt galt....!
Får vondt av datteren din
men hun virker sterk
det har hun nok etter
sin mor og det er bra...!!!
Lykke lykke til :)
Jobber du imorgen tro...?
Klem
Ann-Christin

Beate Austvoll sa...

Hørtes ikke noe særlig kjekt ut. Du må i alle fall ikke tro at det går over av seg selv. stå på.
Gruer meg til elste jenta mi blir eldre...

HildeP. sa...

Heisan!
Uff, trist når det går så langt at hun ikke vil på skolen. Barn, og spesielt jenter, er ikke alltid snille med hverandre. Alle vil nok merke det innimellom, men det viktige er at det ikke blir for alvorlig og pågår over lengre tid, og dermed utvikler seg til et alvorlig mobbeproblem.

Jeg synes du skal be om et møte med læreren. Når barn sier hjemme at læreren ikke bryr seg, synes jeg ikke de voksne skal stole blindt på at det stemmer. Jeg jobber selv som lærer, og mener det er veldig viktig at foreldre tar kontakt med læreren og får høre en annen side av saken. Ingen lærere kan la være å ta slike ting alvorlig, da gjør vi faktisk ikke jobben vår.

Dersom det viser seg at det er et generelt dårlig miljø i klassen og at flere blir mobbet, bør dere ha et foreldremøte og snakke om disse tingene. Foreldre har et stort ansvar i å oppdra barna sine, og snakke om bra og dårlig oppførsel. Skolen skal følge dette opp, og gjøre grep dersom noen blir mobbet.

Mitt råd til deg er å snakke med både "storesøster", som du skriver, skolen og evt. andre foreldre. Dersom dette har pågått over lang tid, kan det kanskje være bra å ha et foreldremøte om klassemiljøet. Da kan dere f. eks be læreren få inn kompetente folk til å snakke om barn, mobbing, oppdragelse osv., f. eks ansatte i PP- tjenesten, helsesøster osv. det kan være nyttig for både foreldre og lærere å få inn nye øyne, som ikke er i skolehverdagen til daglig.

Lykke til med tiden fremover, håper det ordner seg fort og at hun finner tilbake trivsel og glede ved å gå på skolen.

Ha ei fin helg! : )

Klem Hilde

Lycheli sa...

Jeg tenkte jeg skulle prøve å gi en kommentar med en form for positiv vri. Først vil jeg bare si at jeg føler med deg som mamma og med den lille skjønne jenta di. Det er forferdelig å oppleve noe slik og jeg unner selvsagt ingen det.

Selv ble jeg også mobbet på skolen og hadde venner blant mobbeoffrene. Det var en vond tid og ikke sjelden at jeg latet som jeg hadde vondt i magen for å slippe å gå på skolen. Jeg ville heller ikke dele noe med mamma i begynnelsen... jeg tror jeg tenkte litt at "det var jo ikke SÅ ille", at jeg ikke ville bekymre henne og at jeg var redd for at hun skulle blande seg inn og at det skulle bli verre. Vel... til slutt "knakk" jeg og fortalte hvordan jeg hadde det. Hun fikk streng beskjed om å ikke blande seg inn og hørte IKKE på meg i det hele tatt. Hun snakket med læreren og forlangte et møte med læreren og foreldrene til de barna det gjaldt. Ble det perfekt etterpå? Absolutt ikke - men MYE bedre:) Det viktigste tror jeg var følelsen av å ikke være alene i det og at jeg kunne komme til mamma igjen om at det var leit og at hun kjempet sammen med meg. Jeg har heller aldri vært typen til å "ta igjen" men jeg lærte meg å si "ok - men da syns du det" snu nesa til og gå. Jeg hadde venner som ble sinna, begynte å gråte eller "ertet" tilbake og jeg så etterhvert at de fikk mer, mens jeg som ignorerte de, men gjorde det på en "sterk" og overbevisende måte faktisk slapp lettere unna etterhvert. Som mobbere vil man gjerne ha noe igjen - en form for "belønning" gjennom å skape energi hos den andre, trenger det ikke helt igjennom vil det ikke gi mobberen så mye og de vil forflytte seg videre til neste offer. Tror det er veldig lurt å ta dette opp med rektor for å hindre nettopp at andre kanskje kan slippe å lide når jenta de blir sterk nok til å takle dette på sin måte. Og selvsagt for skikkelig oppfølging akkurat nå når det er tungt for dere!

Nå - over 20 år senere - og egentlig i mange år har jeg vært takknemmelig for at jeg en gang var "mobbeoffer". Det var et HELVETE - men jeg har lært mye av det og det har gjort meg sterk og til den jeg er. Jeg tror grunnen til at jeg kan tenke slik nå er fordi jeg hadde moren min der som en solid støtte og at jeg hadde interesser utenom som jeg mestret og andre steder der jeg fikk bygge nettverk og bli akseptert.

Ikke alltid man som foreldre kan endre alt ved situasjonen - men du kan gjøre mye for at datteren din skal stå sterkere i det som oppstår!:) Høres ut som som du allerede er godt igang!!

Dette ble langt - det engasjerer tross alt!

Håper å høre at det går bedre etterhvert - det er jeg helt sikker på at det vil gjøre! Enn så lenge har dere min dypeste medfølelse!

Klem Lycheli

Nina sa...

Huff og huff, jeg får helt vondt i magen når jeg leser om jenta di.

Jeg har selv 3 barn, og 2 i skolealder, og som foreldre er jo dette noe vi helt klart er redde og bekymret for. Enten om det må være at de blir mobbet eller er med på å mobbe... Vi prater mye om akkurrat dette temaet hjemme, og vi som foreldre har et stort ansvar i hvordan vi er som forbilder ovenfor barna våre.
Jeg har selv alltid vært høyest i klassen, og ble ertet en del for det spesielt blant de eldre elevene. Jeg var heldig med klassen min, og opplevde heldigvis aldri dette i klassemiljøet. Mobbing setter spor, så det må vi alle gjøre noe med.

Jeg synes at det er trist å lese at jenta de ikke føler seg tatt på alvor av læreren... bør ikke skje! Dette er noe som bør bli slå hardt ned på.. Hadde det skjedd i klassen til et av mine barn hadde jeg ønsket at jeg hadde blitt kontaktet enten av læreren eller av foreldrene til det barnet som ble mobbet. Vet vi ikke hva som foregår er det jo også vanskelig for oss foreldre å hjelpe.

Lykke, lykke til.

Masse klemmer til deg og jenta di